Fristen for første kartlegging nærmer seg. Tiden er inne for å ta kontroll på målingene.
Den nye forskriften skal fremme energieffektivitet i næringslivet. Store virksomheter må nå vise hvordan de bruker energi – og hvor de kan bruke mindre. Det gjelder både bygg, prosess og transport, og kartleggingen skal dekke nesten all energibruk.
I praksis betyr dette at flere tusen norske bedrifter må ha kartlagt og dokumentert energiforbruket sitt før vi skriver 1. oktober 2026. Noen er allerede godt i gang. Andre har fortsatt et stykke igjen. Felles for de fleste er at enkelte områder er bedre dokumentert enn andre – og trykkluftanlegg er ofte blant dem hvor det fortsatt finnes et uforløst potensial.
Kartleggingen er og blir en plikt. Men det er også en gyllen anledning til å få bedre innsikt i hvor energien faktisk forsvinner – og med det øke både effektiviteten og lønnsomheten.
Hva innebærer den nye energikartleggingsforskriften?
Forskriften gjelder for alle virksomheter som har hatt et gjennomsnittlig energiforbruk på over 2,5 GWh per år de siste tre årene. Det inkluderer både kjøpt og egenprodusert energi – og favner alt fra industri til bygg og transport.
Innen 1. oktober 2026 må berørte virksomheter ha gjennomført én fullstendig energikartlegging. Deretter skal kartleggingen fornyes minst hvert fjerde år. Det stilles krav til at kartleggingen er systematisk, dokumentert og dekker minst 90 % av virksomhetens energibruk.
I tillegg skal det utarbeides en plan for gjennomføring av aktuelle tiltak – selv om det ikke er krav om at tiltakene faktisk gjennomføres. Dette gir virksomhetene mulighet til å prioritere og planlegge forbedringer over tid.
Trykkluft er en viktig energipost
Trykkluft er avgjørende i mange produksjonsmiljøer – og ofte blant de største enkeltpostene på energibudsjettet. Det er derfor naturlig å vurdere trykkluftsystemet som en del av energikartleggingen, særlig dersom anlegget er omfattende eller komplekst.
Mange trykkluftsystemer har i dag feil eller mangler som drar opp energiforbruket, for eksempel:
- Lekkasje i rør og koblinger
- Overdimensjonerte eller dårlig styrte kompressorer
- Manglende varmegjenvinning
- Lav utnyttelsesgrad og unødvendig tomgangskjøring
Alt dette kan føre til høyere forbruk enn nødvendig – og gir rom for forbedringer, både teknisk og økonomisk.
Store gevinster – også utover kravoppfyllelse
Selv om forskriften er en regulatorisk plikt, er det også en mulighet for virksomheten din. Erfaringer fra Sverige, som har hatt tilsvarende krav siden 2014, viser at tre av fire virksomheter faktisk gjennomfører tiltak etter kartlegging. Mange oppnår betydelige besparelser og mer stabil drift.
Energikartlegging handler ikke bare om å finne feil, men om å forstå helheten i energibruken – og se hva som faktisk kan forbedres. Når hele systemet sees i sammenheng, er det lettere å oppdage ubalanser, overdimensjonering og driftsmønstre som trekker mer energi enn nødvendig. Ofte kan enkle justeringer gi store utslag, som for eksempel bedre varmegjenvinning fra kompressorene.
Med andre ord: energikartleggingsforskriften kan vise seg å være gulrot forkledd som pisk!
Enkel og systematisk trykkluftanalyse
Å analysere energiforbruket i trykkluftsystemet trenger verken være komplisert eller tidkrevende. Det handler om å jobbe systematisk og ta beslutninger basert på målinger – ikke antagelser. Ved å kartlegge faktisk luftforbruk over tid og sammenligne det med dagens drift, avdekkes ofte variasjoner og muligheter for smartere styring.
Et styringssystem som SAM (Sigma Air Manager) gir nettopp denne oversikten. Det kobles direkte til kompressorene og overvåker kontinuerlig driften, fordeler belastningen optimalt, og dokumenterer energiforbruket i sanntid. Dermed får du både datagrunnlag til energirapporten og et løpende verktøy for å forbedre driften.
Et alternativ er å gjennomføre en midlertidig målekampanje, der ADA (Air Demand Analysis) og KESS (KAESER Energy Saving System) brukes for å kartlegge luftbehovet og simulere ulike driftsscenarier. Dette gir en dokumentert analyse av nåsituasjonen og en realistisk vurdering av potensialet for forbedringer.
Uansett metode er målet det samme: å få oversikt, identifisere tiltak og dokumentere forbedringspotensialet. Og ikke minst – å sørge for at energikartleggingen også blir et praktisk verktøy for mer lønnsom drift, ikke bare et verktøy for å unngå pålegg, tvangsmulkt og overtredelsesgebyrer fra NVE.
