På et transportbånd med avfall i Oslo kan du få med deg litt om hva som skjer i samfunnet. Da Norge stengte ned under covid, så Norsk Gjenvinning tydelige tendenser på samlebåndet med søppel.
Rune Skoglund er teknisk sjef ved Norsk Gjenvinning i Oslo, der de tar imot alt fra kontorpapir til rivningsavfall. Hjertet i anlegget er en papirsorteringslinje han ikke legger skjul på hva han mener om.
– Jeg tør påstå at anlegget vi har her, er det mest avanserte i Norge, sier han.
Samfunnet på et transportbånd
Papirstrømmen forteller sin egen historie om hvordan vi lever. Under pandemien så Rune og kollegene endringen tydelig: mindre kontorpapir, mer papp fra alle pakkene som ble levert på døra.
– Folk fikk mer papp til seg med alt de kjøpte på nett mens de satt hjemme, forteller han.
Det som kommer inn, er ikke alltid papir. Nordmenn kaster alt mulig i søpla. Og ikke alle er like flinke til å resirkulere. For en stund siden dukket det opp et sett bremseskiver på samlebåndet. Forrige sommer var lystgassbeholdere et tilbakevendende problem. De ble kastet rett i papiravfallet etter bruk.
– Det skal mer enn litt trykkluft til for å dytte ned en sånn, sier Rune tørt.
Robotarmer og kameragjenkjenning
Sorteringen av avfall skjer i flere steg, og trykkluften er med i nesten alle.
Først tas pappen ut mekanisk, fordi den er enklest å skille fra resten av linja. Deretter overtar kameragjenkjenningen: et kamera leser hva som ligger hvor på båndet, og forteller systemet hvor papp og papir skal sendes. Selve sorteringen skjer ved at dyser skyter med trykkluft og blåser fraksjonene i riktig luke.
Til slutt kommer robotene. På enden av linja plukker robotarmer det som ikke skal være der, med sugekopper som griper tak i avfallet og legger det i riktig luke.
– Vakuumet i robotarmene lager vi med trykkluft, forklarer Rune.
Med andre ord: både luftstrålene som sorterer og vakuumet som plukker, kommer fra det samme anlegget. Stopper trykkluften, stopper sorteringen.
– Vi er helt avhengig av trykkluft skal vi få anlegget til å gå, sier han.
Serviceteknikeren som selger uten å selge
Rune Skoglund startet i Norsk Gjenvinning i 2014 og de har hatt KAESER-kompressorer så lenge han har vært der. Han er godt fornøyd med maskinene, men er kanskje enda mer fornøyd med folkene fra KAESER. Norsk Gjenvinning har en fast servicetekniker. Det betyr at Rune vet hvem som kommer. Han blir ringt opp på forhånd, og trenger anlegget en planlagt stopp, tilpasser teknikeren seg.
– De har god forståelse for driften, og de føler seg hjemme her, sier han. Hos oss er det hjullastere og trucker overalt, men når de er inne, trenger jeg egentlig ikke følge dem opp. De vet hva de skal gjøre og hvem de skal kontakte, sier han.
Forskjellen merkes mot leverandører som sender nye folk hver gang.
– Nye folk hver gang hadde vært mye mer krevende for oss.
For Rune er servicen i seg selv det sterkeste salgsargumentet.
– Serviceteknikerne er jo en selger i seg selv, uten at de prøver å prakke på oss noe. Har du dårlig service, kjøper du aldri den typen kompressor igjen. Det er som med bil, sier Rune.
Servicetekniker fra KAESER, Stian Svanor, observerer hvordan trykkluft hjelper robotarmer med å sortere.
- Andre selskaper kan ikke gi oss bedre oppetid
Norsk Gjenvinning legger ikke skjul på at flere har ønsket å overta serviceavtalen, gjerne til en lavere pris. Rune er likevel ikke i tvil.
– De må jo gå gjennom KAESER for å skaffe deler uansett. Jeg kan ikke se hvordan de skulle hjelpe oss til høyere oppetid, sier han.
Og oppetiden er det avgjørende for han. De havariene de har hatt, er ting ingen kunne forutsett før noe ryker. Det planlagte vedlikeholdet tar resten.
– Oppetiden har vært utrolig bra, takket være periodisk vedlikehold. Det er ikke kompressorene som gir oss nedetid, sier Rune.
Lavere slitasje enn forventet
I forbindelse med en utvidelse av papiranlegget gjennomførte KAESER en ADA-måling (Air Demand Analysis), der hele trykkluftbehovet logges over tid for å se det faktiske forbruket.
Resultatet overrasket Rune positivt. Da anlegget ble bygget ut, ble én ny kompressor kjøpt inn ut fra et oppgitt luftbehov. Målingen viste at den brukes langt mindre enn antatt, og dermed har lavere slitasje enn fryktet.
Nå bruker KAESER og Norsk Gjenvinning innsikten til noe mer. De ser på samkjøring av kompressorene og på energigjenvinning fra anlegget.
– De hjelper oss virkelig med energigjenvinning, og med å eventuelt få samkjørt kompressorene. Jeg har veldig god hjelp av dem på den måten, sier Rune.
Jobber med backupløsning
Hovedkompressoren er blant de større og viktigste maskinene, og den har ingen reserveløsning per i dag.
– Om den ligger nede, ligger alt nede, konstaterer Rune.
Det er nettopp dette KAESER og Norsk Gjenvinning nå jobber med sammen. Planen er å bruke kompressorene som allerede står der, til å bygge et backup-system, slik at en stans ikke trenger å stoppe hele linja.
Har bare gode ting å si
For Rune handler valget av trykkluftleverandør til slutt om det enkle: at det funker, og at noen stiller opp når det gjelder – til og med i helgene.
– Jeg anbefaler KAESER, både på veiledning før innkjøp og under, og når det gjelder periodisk vedlikehold. Jeg har bare gode ting å si om KAESER. Det må jeg virkelig si, avslutter han.
Vil du vite hva en ADA-måling ville avdekket om ditt eget anlegg? Ta kontakt.
