Norge er helt i verdenstoppen i iskremspising. Vi spiser i snitt 1 liter is hver måned. Når mai kommer, skrur Hennig-Olsen opp tempoet. Iskremsesongen krever stabil drift, og uten trykkluft stopper hele anlegget. Driftsingeniør Karl Tore Nielsen forklarer hvorfor backup er en forutsetning, ikke en luksus.
Karl Tore Nielsen har ansvar for det som ligger rundt selve produksjonen hos Hennig-Olsen. Kjøling, ventilasjon og trykkluft ligger på hans bord.
-Jeg har ansvar for kjøleanlegg, ventilasjon og det som ligger utenfor selve produksjonen, sier Nielsen.
Svikter ett av disse systemene, merkes det fort på linjen. Riktig trykkluftkvalitet, ren luft og stabilt trykk holder produksjonen i gang.
Trykkluft som råvare
Hos Hennig-Olsen er trykkluft en viktig hjelpefunksjon, men den er også en sentral del av selve iskremen.
-Vi bruker trykkluft til ventiler i prosessen og fyllemaskinene, men vi bruker det også direkte i iskremen, sier Nielsen.
I produksjonen åpner og stenger trykkluften ventiler som doserer råvarer i blandingen. Den styrer maskinene som fyller iskrem i emballasje. I fryseprosessen blåses luft inn i miksen for å gi riktig volum og konsistens.
-En toliters boks veier rundt én kilo. Da bruker vi trykkluft til å øke volumet og gjøre produktet luftig, sier han.
Denne luften gir iskremen den myke strukturen forbrukeren forventer. Uten riktig mengde luft blir produktet hardere og tyngre.
Når trykket faller, stopper produksjonen
Produksjonen går normalt to skift, fra syv om morgenen til ti om kvelden. I høysesongen kan det bli tre skift. Stabilt trykk er en forutsetning for at ventilene skal fungere.
- Hvis trykket faller til 6,5 bar, går det alarm. Da begynner ventilene å få problemer, og anlegget kan stoppe, sier Nielsen.
Faller trykket for mye, åpnes og lukkes ikke ventilene på riktig måte. Det gir feil i blandingen eller full stopp i produksjonslinjen.
-Hvis trykkluften stopper, kan hele produksjonen stoppe, sier han.
Driftsingeniør Karl Tore Nielsen mener backup er en forutsetning, ikke en luksus.
Fire kompressorer, men bare to i full drift
Anlegget har dobbel kapasitet, og det er et bevisst valg.
-Vi klarer oss nesten med to kompressorer, men vi har fire. Det handler om sikkerhet, sier Nielsen.
De fire skruekompressorene veksler på å gå. Belastningen fordeles, slitasjen jevnes ut, og service kan utføres uten at produksjonen rammes.
-Maskinene må ha service etter 3000 timer. Da må vi kunne gjøre det mens vi er i drift, sier han.
To av kompressorene fungerer som backup, men de står ikke stille. Kjører de aldri, ryker de når det først trengs. Derfor brukes de også jevnlig i driften.
Les også: “Slik jobber en prosjektingeniør med trykkluft i norsk industri”
- Holder råvarene bakteriefrie
Trykkluft brukes ikke bare i selve iskremen. Den holder også råvarene bakteriefrie.
Hennig-Olsen får levert flytende sukker i tankbil med 30 000 liter om gangen. For å hindre bakterier i tanken blåses det inn steril trykkluft over sukkerblandingen.
-Det er jo trykkluft som er tørket til duggpunkt på -40. Så vi er sikre på at det ikke er bakterier i trykkluften, sier Nielsen.
Den sterile luften skaper en bakteriefri atmosfære over sukkeret. Samme prinsipp gjelder overalt i anlegget der luft kommer i kontakt med produkt.
Pusteluftkvalitet i iskremen
Trykkluft som havner i et næringsmiddel, må holde mål. Hennig-Olsen tørker all trykkluft til et duggpunkt på minus 40 grader og filtrerer bort olje og partikler før den slipper inn i produktet.
- Da er vi sikre på at vi ikke får bakterier inn i produktet, sier Nielsen.
Kvaliteten dokumenteres jevnlig. Mondelez og Freia er en av Hennig-Olsens største kunder. De reviderer fabrikken minimum én gang i året.
- De spør alltid etter trykkluft. Da må vi dokumentere partikler, oljeinnhold og duggpunkt, sier han.
KAESER gjennomfører årlig kontroll på luftkvaliteten, slik at trykkluften som går inn i produktet tilfredsstiller NS-standardens krav.
Les også: “Trykkluft holder tempoet oppe hos Ekornes”
Byttet leverandør
Hennig-Olsen hadde brukt KAESER tidligere, men byttet en periode til en annen leverandør. Da nye kompressorer skulle på plass, kom de tilbake.
Hos KAESER blir de fulgt opp lokalt med servicetekniker som er i nærområdet. I tillegg har KAESER et apparat på Vestby som bistår både teknikere og selgere.
- Det viktigste var kontakten og organisasjonen rundt. Den har blitt mye bedre nå, sier Nielsen.
Iskrem fra Hennig-Olsen har sine røtter tilbake til 1924.
Best på energi per kubikk
Da Hennig-Olsen skulle velge ny leverandør, spurte de alle om spesifikt energiforbruk per kubikkmeter.
- Der kom KAESER best ut, sier Nielsen.
Tallet sier hvor mye strøm som går med til å produsere en gitt mengde luft. Hennig-Olsen valgte av/på-kompressorer fremfor frekvensstyrte. Frekvensstyrte gir jevnere trykk, men på spesifikt energiforbruk vant av/på-løsningen.
- Vi er ikke helt nede på det beregnede nivået, men vi er mye bedre enn før, sier han.
Han har ett råd til andre produksjonsbedrifter: tenk på hele systemet.
- Du må se på hele trykkluftsystemet, ikke bare kompressoren, sier han.
Tørke, filtrering, buffertanker og backup-kapasitet henger sammen. Faller én komponent ut, faller alt.
- Og du må ha backup. Det kommer til å skje feil, sier Nielsen.
Vil du sikre oppetid i din produksjon? KAESER leverer trykkluftsystemer med service og oppfølging tilpasset kontinuerlig drift. Ta kontakt for en gjennomgang av ditt anlegg.
.png)
-2.jpeg)
